Å diskriminere er det samme som forskjellsbehandling. Å forskjellsbehandle vil si å behandle en annen part dårligere enn en annen på grunn av personens trosbekjennelse, nasjonal eller etnisk opprinnelse, kjønn, seksuell legning, leveform, funksjonsnedsettelse eller politisk orientering.

Vi leser stadig om hvordan mennesker med ulike bakgrunner faktisk blir diskriminert. I de ulike debattene som oppstår i media er det tydelig at noen former for diskriminering er mer aksepert enn andre. Det ferskeste eksempelet i så henseende er kanskje debatten om diskriminering av homofile. Selv om Finn Schjøll, Sissel Kyrkjebø og en rekke andre kjente fjes var i mot homodiskrimineringen som Frelsesarmeen praktiserer, ønsket de å støtte opp om organisasjonen på grunn av det gode sosiale arbeidet som de gjør.
Et annet eksempel er skolen som nektet å installere tre elektriske døråpnere slik at en 9 år gammel elev skulle bli mer selvstendig i skolehverdagen. Både NHF, guttens fysioterapeut og ergoterapeuter støttet kravet, men skolen avslo å imøtegå kravet.

Hvorfor er dette sosialt akseptert, når vi vet at diskriminering på bakgrunn av kjønn og etnisitet ikke er det? Det er ingen som sier ”men hva med alle de gode tingene Hitler gjorde!?”

Hvorfor er det sosialt akseptert at manglende tilrettelegging innen utdanningssektoren gjør at funksjonshemmede gjennomgående har lavere utdanning enn befolkningen ellers? Når man vet at den positive effekten av utdanning i forhold til sysselsetting er dobbelt så stor for funksjonshemmede som for befolkningen for øvrig. (analyser gjort av Nordlandsforskning).
Hvorfor er det sosialt akseptert at 2000 norske skoler er ikke tilgjengelige for funksjonshemmede barn?
Åtte av ti Oslo-skoler som var nye eller nyoppusset høsten 1999, brøt med plan- og bygningslovens krav om tilgjengelighet?
Bare 1 av 20 boliger er tilgjengelig for funksjonshemmede?
I 2004 bodde 1722 funksjonshemmede i institusjon mot sin vilje, og tallet er økende.
Hvorfor er det sosialt akseptert at kollektivtransporten ikke er tilgjengelig for alle? I Norge er omtrent 20% av alle busser i lokaltrafikken lavgulvs- eller laventrebusser, i Sverige er omkring 60% av bussene lavgulvsbusser og i Tyskland 90%.
Hvorfor er det sosialt akseptert at man i Norge aborterer ca 20 barn hvert år fordi de har Downs syndrom. I tillegg aborteres et antall barn med ryggmargsbrokk og andre funksjonsnedsettelser. Hvorfor har vi utvidede grenser for abort for fostre med påvist funksjonsnedsettelse, om dette ikke er rasehygiene? Er det av barmhjertighet? For å spare disse barna for ”en skjebne verre enn døden?”

Funksjonshemmede er den eneste gruppen i Norge som ennå ikke har en lovfestet beskyttelse mot diskriminering.
Dette er fakta som er vel kjent for myndighetene. Syse utvalget sier sågar ”Det er ikke straffbart å diskriminere på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.”
Men utvalget foreslo ikke å endre på dette.

Hvorfor er det slik?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende