Æ e så gla for at æ har fordomma som kan hjælp mæ i hverdagen – som kan hjelp mæ te å fjern tvil og som igjen kan hjelp mæ til å velg rask, riktig og rasjonelt.
Jeg slipper for eksempel å forholde meg til dem som ferdes i sentrum etter mørkets frembrudd, enkeltvis eller i skumle flokker. Det er jo ingen mennesker med ærlige hensikter som har noe annet der å gjøre, enn å haste forbi. Jeg trenger ikke å vurdere hvem av dem som har bilen parkert der, og hvem av dem som vil slå meg ned.
Det samme med høyrøstede, DDEnynnende mannfolk med skummelt blikk. Ved å utelukke at de bare ønsker noen å skåle og prate med, slipper jeg å havne i trøbbel ved bardisken.
For ikke å snakke om middelaldrende, uføretrygdede menn som sier ting som: ”Hain Hagen hain ska æ stæm på te’ kommunevalge’!”. Har ikke fått med seg at han for lengst har flytta til spania sammen med resten av medlemmene. De er jo selvfølgelig ute av stand til å diskutere noe som helst på et høyere plan.
Og tenk på alle dem som jeg selv slipper å forholde meg til, fordi de tenker fordomsfullt om meg! De som kommer og ”dikkedikker” under haka og klapper meg ”kameratslig” på hodet. Ikke at jeg synes det er greit når de fistelpludrer på dette viset, men jeg gidder ikke å realitetsorientere dem. Livet er for kort til det.
Jeg lar dem leve lykkelig med sin kategoriske tankegang, og vender selv tilbake til de reflekterte menneskene – de mennesker jeg allerede kjenner.
Man får bedre tid til å dyrke seg selv på den måten – og den solide sannheten som er så få forunt å kjenne til. Så får det bare våge seg, at resultatet blir så mange forskjellige sannheter:
-
Svartkledde mennesker dyrker Satan og er onde.
-
Sigøynere stjeler.
-
De som leser bøker, er smartere enn de som bare ser tv.
-
Mennesker med fordommer er enkle og egosentriske, og tåler ikke å konfronteres med sannheten.
-
Ironi er et jålete virkemiddel for de som vil vise at de er smartere enn alle andre…