Når bestialiteten kamufleres som barmhjertighet
Oscar for beste film 2005 gikk til Clint Eastwoods ”Million Dollar Baby”.
”Baby” brekker nakken i bokserringen. Hun blir lam fra halsen, vil ikke leve lenger og ber sin trener og gode venn om å ta livet av henne. Resultat omtales som ”barmhjertighet”. Man glemmer at det handler om et drap. Hollywood har med dette gitt sin heder til en film som sier at det er helt OK å drepe et menneske som har brukket nakken og blitt lam.
Barnedrap – i barmhjertighet…
12 år gamle Tracy Latimer fra Canada ble i 1993 drept av sin egen far. Han erklærte seg ikke skyldig, men erkjente at han direkte hadde forårsaket sin datters død.
Tracy’s dødscelle var førerhuset på farens lastebil. Faren bandt henne fast med noen filler, før han startet motoren på lastebilen for å forgifte datteren med eksos. Faren satt bak på bilen i minst 30 minutter og så på at hun døde.
Tracys pappa hevdet at handlingen ikke var kriminell. Den var barmhjertig, ettersom Tracy var født med cerebral parese. Under rettssaken ble det dannet flere støttegrupper som støttet faren i at dette var barmhjertighet, og at Tracy har det bedre som død.
”Etter vår mening ville det være en stor fordel om tilstander som Downs syndrom og Huntingtons sykdom kunne utryddes helt. Dette gjelder også andre medfødte defekter.”
Legeforeningens råd for legeetikk, 1991
I Norge aborteres ca 20 barn hvert år fordi de har Downs syndrom. I tillegg aborteres et antall barn med ryggmargsbrokk og andre funksjonsnedsettelser.
Kriterier for genetisk fosterdiagnostikk i Norge handler for det meste om muligheten for å avverge at det fødes barn med funksjonsnedsettelser.
Hvorfor har vi utvidede grenser for abort for fostre med påvist funksjonsnedsettelse, om dette ikke er rasehygiene? Er det av barmhjertighet? For å spare disse barna for ”en skjebne verre enn døden?”
Har mennesker forskjellig verdi?En norsk mor som i 2005 ønsker seg en jentebaby, kan ikke få senabort begrunnet i at fosteret er en gutt. Den samme moren kan få senabort dersom fosteret har en funksjonsnedsettelse. Betyr dette at en jentebaby er mer verdt enn en baby med Downs syndrom? At vi har akseptert at mennesker har forskjellig verdi?
Helsepersonell dreper fortsatt med loven i hånd:
Fra 1984 har utviklingen i Nederland vært slik:
- Assistert selvmord var først forbeholdt dødende mennesker som ved full bevissthet ba om det.
- Assistert selvmord ble utvidet til å omfatte psykisk ”klare” mennesker med uhelbredelige sykdommer eller funksjonsnedsettelser.
- Assistert selvmord kunne etter hvert også gjelde deprimerte mennesker ”ved sine fulle fem”, som hadde et ”rasjonelt” ønske om å begå selvmord.
- Assistert selvmord kan nå også omfatte uklare personer (med for eksempel Alzheimer) som har bedt om det mens de var kompetente.
Retten til selvbestemt assistert selvmord gjelder for personer ned til 12 år.
I Nederland har 31 % av barnelegene drept barn
I Nederland kan legene også utføre eutanasi på barn under 12 år, hvis de mener at barnets lidelser er uutholdelige, eller hvis barnet har en uhelbredelig sykdom.
En undersøkelse viser at 8 % av alle barn som døde i Nederland i et gitt tidsrom, var drept av leger.
En 11-åring med lese- og skrivevansker blir nektet fullverdig livsforsikring.
En person som er avhengig av rullestol etter en ryggmargsskade får ikke tegne livsforsikring.
En mor blir nektet å kjøpe livsforsikring til sin åtte år gamle datter med Downs syndrom.
”Det går ikke an å tegne brannforsikring på et hus der det har begynt å brenne i kjelleren”, sier Finansnæringens Hovedorganisasjon
Hvor går grensen mellom ”oss” som skal ha livets rett, og ”de andre”?
Hvem er ”oss”?
Hvem er ”de andre”?