Etter å ha lest litt på VGB vedrørende helbredelse ved bønn ønsker jeg å bringe noen av mine meninger til torgs.
En kjenning av meg ble for noen år siden kontaktet av en av TV2 pastoren Egil Svartdal’s assistenter. De skulle lage et program vedrørende helbredelse ved bønn, og de hadde fått opplysninger om at min venn satt i rullestol. Joda han kunne da bekrefte det, han satt i rullestol og hadde medfødt skade med navn Celebral Parece (CP). Under tvil sa han at han kunne være som forsøksperson ved denne seansen. Han hadde det jo helt greit som funksjonshemmet. Men var det slik at om de ba for han, så ble han bedre til bens så hvorfor ikke… De avtalte at de skulle ringe han opp i løpet av den kommende uken. Etter den inneværende uka hadde passert og man var kommet godt inn i neste uke fikk min kamerat en telefon fra en av Egil Svartals assistenter på nytt. Denne gangen var hun litt nedstemt i stemmen og hun beklaget svært at de ikke kunne la kompisen få lov til å delta på denne runden. På spørsmål om hvorfor det ikke gikk svarte hun at de hadde dårlig erfaring med nettopp hans diagnose – Celebral Parese. Spontant utbrøt min kammerat: -er Celebral Parese for komplisert for vår allmektige Gud? -tut, tut, tut…. sa det i andre enden av telefonen.
Nå kunne jeg i tillegg kommentert at det uforskammelige i at man helt uoppfordret ringer opp personer og sier de kan få dem til å bli bedre mennesker. Men det skal jeg la være til en annen gang.
I løpet av mitt 35 årige liv som funksjonhemmet har jeg møtt mange mennesker som det er blitt bedt for. Mange mennesker som har ønsket og be for meg og mine nærmeste. Men jeg har enda ikke møtt noen som er blitt helbredet, jeg har heller ikke følt at jeg har hatt noe hjelp i de bønnene som eventuellt har blitt bedt for meg – men det har egentlig lite med saken å gjøre.
I USA er det blitt gjennomført studier i forhold til om helbredelse ved bønn virker. Undersøkelsene har gått over 3 år og har vært gjort på over 750 pasienter fordelt på over 9 sykehus.Tolv bønnegrupper var innvolvert – i tro varierte de i fra kristne studenter og forskere i England til budhister i Nepal.
Bønnegruppene inkluderte, en gruppe religiøse amerikanske mødre, nonner i et kloster i Baltimore og muslimske sufier. Noen bønner med sendt til Jerusalem og hengt opp på Klagemuren.
Legenes rapport viste at hjertepasientene som ble bedt for ikke ble friske, verken fortere eller langsommere enn andre pasienter. Bønnene var derfor uten virkning. (ref: http://www.buddhistnews.tv/current/pray-power-151003.php)