Til stadighet dukker det opp mer eller mindre slitsomme reality konsepter på tv skjermen. Husguden som sløver våre sinn. Vi trenger ingen Rohypnol, vi har jo fjernsynet. Nok om det, siste gren på reality treet er Gay army. Det var når jeg så en av reklamespottene til denne programserien det slo meg; Er homsene blitt samfunnets nye klovner? De det er tillat å le av?
I den europeiske kulturen har narren en lang og broket historie. Narren kan som mye annet spores tilbake til antikken og innenfor teaterhistorien knyttes oftest narren til forholdsvis folkelig og kroppsåpningsfiksert humor. De spilte spesielle roller i forbindelse med fruktbarhetsritualer, og kunne gjennkjennes ved sine bulende kostymer og påfallende falloser.
Narren hadde gjerne en funksjon som maskot og syndebukk i middelaldersamfunnet. Historiene forteller at gale eller misdannede mennesker ble oppfattet som bærere av ulykke og skyld og var dermed beskyttende overfor resten av samfunnet. Michel Foucault fattet en interesse for samfunnets klovner. Han påpeker i sine skrifter at samfunnet har et tveegget syn på disses fornuft. Enten ignoreres de eller tvert imot ansees som det eneste riktige.
I vår tid har ikke dette det samme mystiske preg. Noen hevder kanskje at narren ha mistet sin funksjon som utfordrer av det allmengyldige. Narren blir ufarliggjort ved å sperres inne i samfunnets institusjoner, enten de kalles teater, sirkus eller psykiatriske sykehus.
Tilbake til utgangspunktet. I alle programserier, som skal fenge størst mulig publikum, har man en eller annen feminin homofil mann i en eller annen sentral rolle foran kamera. Om det er homsepatruljen, charterliv, rydding med Hummelvoll eller hva. Homofile menn som stikker seg veldig ut og som er helt i tråd med hva vi hetro tenker og tror om homofile menn. De er jo så flink til å danse. De lager så god mat og har veldig peiling på klær. De er jo så koselige – hele bunten.
Personlig mener jeg at alle mennesker har samme verdi. Alle mennesker skal ha respekt uansett etnisk opprinnelse, seksuell legning, kjønn, funksjonsnivå, livssyn og så videre.
Etter mitt syn er grensen mellom å ”le med” og ”le av” hårfin og det kreves god balansegang skal man kontrollere dette.
Fjernsynet er som vi alle vet nåtidens største sirkus og premissleverandør for våre holdninger. Jeg vet ikke om disse programmene leverer gode holdninger overfor homofile i samfunnet. Jeg vet ikke om jeg ler av eller med fab5, men jeg har en ørliten følelse av at vi har ufarliggjort homsene ved å kaste homsegruppen inn i mediesirkuset som maskoter slik at vi kan slå oss på brystet og si – vi har akseptert homsene som gruppe!
Har vi det?