En velferdskontrakt er en bindende kontrakt mellom bruker og NAV kontoret. De som inngår kontrakt med målsetting om opplæring, arbeid, behandlingstilbud eller lignende, skal få ytelser opp mot satser utarbeidet av SIFO (Statensinstitutt for forbruksforskning). Satsene brukes politisk som et minstemål for inntekt, og er betydelig høyere enn dagens satser for sosialhjelp.
Kontraktene stiller individuelle krav til brukeren, som samtidig får rett til individuell oppfølging fra det offentlige. Dersom kontrakten brytes, vil brukeren kun få utbetalt sosialhjelp.
I følge Bjarne Håkon Hansen vil man kreve mer aktivitet fra den enkelte mottaker. En rusmisbruker bør for eksempel gå på avrusning. En som ikke snakker norsk, kan få tilbud om norskopplæring. Mens en ungdom som ikke får jobb, kan få hjelp til arbeidstrening og nødvendig praksis.
Personlig synes jeg dette høres meget bra ut. Å bli fratatt ansvar for sitt eget liv, som man i all hovedsak blir når man mottar sosialhjelpsstønad er sjeldent et godt alternativ til å komme seg på beina igjen. Endelig er det snakk om å tilpasse velferdsordningene etter menneskene som har behov for dem, og ikke motsatt.
Men hvordan vil dette fungere der ute i kommunene? Vil vi, som Mental Helses representant hevdet i TV2s Tabloid, nå få en ny pariakaste blant mottakerne av sosialstønad. De som ikke evner å kunne ta ansvaret i en velferdskontrakt?
Hva tror du?